Kyss frosken

”Og kanskje finner jeg min prins en dag,” ler kjemibiolog Valerie Clark. Metodene hennes kan virke litt merkelige. Når hun ser en frosk, fanger hun den, lukter på den og slikker på den. På den måten finner hun fort ut hvem hun står overfor.

Valerie Clark studerer padders sekret og giftighet og har i det siste fokusert på frosk fra Madagaskar, som avgir alkaloider (giftstoffer) fra kjertler i huden. Froskene produserer ikke selv alkaloider, sier hun. De får det fra byttet sitt, som inneholder disse kjemikaliene. Men de er avhengige av den bitre blandingen for å overleve: Giften i alkaloider gjør froskene uspiselige for rovdyr.

På Madagaskar har Valerie Clark funnet ut at jo mer uberørt området er, jo giftigere er frosken – sannsynligvis fordi det finnes mange flere alkaloidrike maur, tusenbein og midd i et uberørt område enn i mer berørte. Det tyder også på at frosker som lever på steder med større mangfold, har større sjanser for å overleve enn fetterne på mindre geografisk heldige steder. Der kan froskene bli nødt til å lære andre forsvarsteknikker fordi de blir mindre giftige – og mer appetittlige. ”Det handler om smak. Hvis man ikke smaker vondt, blir man spist,” sier Valerie Clark.