Musetårer fremmer paringslysten

En mann som er i stand til å felle tårer, kan gjøre kvinner ville – i hvert fall hos mus.

Mus av arten Peromyscus polionotus peninsularis (arkivfoto).
Joel Sartore, National Geographics arkiv
Mus av arten Peromyscus polionotus peninsularis (arkivfoto).

Tårer fra hannmus inneholder ifølge en ny undersøkelse et sexferomon ved navn ESP1, noe som gjør hunnmus mer villige til å pare seg.

Sex-feromoner har lignende virkning hos andre dyr, men den nye forskningen viser for første gang hvordan det fungerer ”på molekylnivå og også på hjernenivå”, sier en av opphavsmennene til undersøkelsen, Kazushige Touhara, ved universitetet i Tokyo.

Hannmus feller tårer for at øynene ikke skal tørke ut. Når de steller seg, spres tårene – og feromonet – til resten av kroppen og til redet.

Når hunnmus kommer i kontakt med en hann eller redet hans, fanger de opp feromonet med et sanseorgan i nesen som kalles det vomeronasale organ, og som binder feromonet til en spesiell proteinreseptor.

”Den må i direkte berøring med det, for dette er ikke et flyktig stoff som en duft,” sier Kazushige Touhara med henvisning til at noen kjemiske stoffer lett blir omdannet til damp.

Etter berøringen sendes feromonet til spesielle områder i hunnens hjerne som har med sex å gjøre. Det gjør hunnen tre ganger mer tilbøyelig til å innta en stilling mange dyr gjør når de er i brunst, nemlig å sette bakdelen og halen i været.

Mennesker mangler det genet som koder for ESP1 og dets reseptor, og menn oppnår trolig derfor ikke en seksuell fordel – sett fra en kjemisk synsvinkel – ved å vise sine mer følsomme sider, bemerker Kazushige Touhara.

”Forskjellen er at i det menneskelige samfunnet bruker vi ikke lenger kjemisk kommunikasjon fordi vi har et godt syn” – som brukes til å finne attraktive partnere – ”og vi bruker språk,” sier han.

For mus kan forskningsresultatene likevel få praktisk betydning i forbindelse med laboratorieforsøk.

”I naturen har de fleste mus rikelig av dette feromonet, men det har de fleste laboratoriemus overraskende nok ikke,” sier han. Det har ført til en nedgang i ynglefrekvensen hos laboratoriemus, og det betyr at forskerne kanskje må bruke mer tid og mer penger enn nødvendig på å gjøre dyrene genetisk egnet til laboratorieforsøk.

Kazushige Touharas forskergruppe har søkt om patent på feromonet som et verktøy til å ”få laboratoriemus til å pare seg hyppigere”.

Verdens vakreste blad

Abonnement: Ønsker du å vite mer om National Geographic? Bli med på reiser rundt hele verden, se fantastiske bilder og les om mennesker, natur og vitenskap.

Få en værstasjon i lekker design

Abonnement: Påkledd til kuldegrader, regn eller solskinn? Få oversikt over været med en værstasjon i lekker design + 2 nummer av National Geographic. Betal kun kr 59.

Delta i månedens blinkskudd

Foto: Delta i National Geographics månedlige fotokonkurranse her.

Illustrert Vitenskap

Isfjell fra Arktis slepes til Afrika

Energi: Fransk ingeniør vil frakte drikkevann fra Canada til Nord-Afrika

Historie

Når fikk vi den første regnemaskinen?

Teknologi: Når ble den første regnemaskinen funnet opp?

Gratis backup

Abonnement: Sikre bilder og filer med National Geographic og keepit.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic. Påmelding her

Gallup

Hvilken europeisk by vil du helst besøke?