Etegilder ble holdt ved gravsted

For cirka 12 000 år siden i en liten solopplyst hule nord i Israel, spiste de sørgende restene av det stekte skilpaddekjøttet og samlet sammen over 20 av de sotsvarte skjoldene. De knelte ved en åpen grav i gulvet i hulen og viste den eldre døde kvinnen, som lå sammenkrøpet der nede, den siste ære og forberedte henne på en åndereise.

De la skilpaddeskjold inn under hodet og hoftene på henne og plasserte et tyvetall skjold oppå og rundt henne. Deretter la de hos henne en rekke sjeldne og magiske gjenstander som for eksempel vingen fra en kongeørn, bekkenet fra en leopard og en avskåret menneskefot.

Den lille hulen som nå har fått navnet Hilazon Tachtit, og som en gang for lenge siden ble valgt som kvinnens siste hvilested, er gjenstand for en omfattende undersøkelse under ledelse av Leore Grosman, arkeolog ved Hebrew University i Jerusalem.

Forskningen har allerede avdekket at den mystiske kvinnen – som tilhørte den natufiske kulturen som sto på høyden mellom 15 000 og 11 600 år siden i våre dagers Israel, Jordan, Libanon og kanskje Syria – var verdens første kjente sjaman.

Hun ble betraktet som en dyktig trollkvinne og helbreder og ble trolig sett på som en kanal til åndeverdenen, som på vegne av stammen kunne kommunisere med de overnaturlige kreftene, sier Leore Grosman.

En undersøkelse offentliggjort i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences av Leore Grosman og Natalie Munro, sistnevnte dyrearkeolog ved University of Connecticut, USA, avslører at gravferdsfesten for sjamanen bare utgjorde ett kapittel i det omfattende rituelle livet til natufiene, som er det første kjente folket i verden som ga opp nomadelivet og slo seg ned i landsbyer.

I flere år etter jordfestelsen klatret store menneskeflokker gjentatte ganger opp den bratte, 150 meter høye skråningen til hulen. De bar på andre medlemmer av stammen som også var døde, og på store mengder mat. Rundt gravene mesket de gjenlevende seg med kjøtt fra urokser, de ville forfedrene til vår tids kveg, og holdt fester som kanskje hadde til hensikt å minnes de døde.

Nye funn fra Hilazon Tachtit, som ligger i Galilea i Nord-Israel, antyder at gravferdsfester ble introdusert for minst 12 000 år siden mot slutten av eldre steinalder. Disse innslagene gikk forut for senere og angt mer omfattende seremonier til de dødes ære i jordbrukssamfunnene i yngre steinalder.

Ved det arkeologiske funnstedet Durrington Walls i nærheten av Stonehenge i Storbritannia slaktet eksempelvis bøndene i yngre steinalder for 5100 år siden pattesvin til den årlige midtvintersfesten. Som en del av underholdningen tror man deltagerne kastet asken etter stammefrender som var døde i året som gikk, i elven Avon like i nærheten.

Funnene fra natufikulturen gir oss det første klare bildet av den spede begynnelsen til den slags fester, sier Ofer Bar-Yosef, arkeolog ved Harvard University i USA. "Natufiene," sier Ofer Bar-Yosef, "var grunnleggerne, og på den måten gir Hilazon Tachtit oss noen av av de andre røttene tilbake til samfunnene i yngre steinalder."

Leore Grosman, medforfatter av undersøkelsen, er enig. "Natufiene," sier hun, "hadde det ene benet i eldre steinalder og det andre i yngre steinalder."

Gode fester gir gode naboer

Dyrearkeologen Natalie Munro mener at de store rituelle festene ved Hilazon Tachtit hadde en viktig hensikt ut over det å gi de etterlatte en mulighet til å sørge over sine kjære. Natufifamiliene var de første som levde i bosettinger, og de måtte finne løsninger for å takle gnisningene som oppsto når man levde i så nært samkvem med naboene, sier hun.

I motsetning til jegerne og sankerne i eldre steinalder kunne ikke natufiene lenger bare bryte opp og dra videre når problemer oppsto. De var blitt så mange at de ikke lenger kunne finne ubebodd land innen sitt eget område.

Natufiene fant på en annen måte å takle presset på – de holdt store felles fester for å feire viktige rituelle begivenheter, sier forskerne. "Når folk føler at de tilhører samme gruppe, er de mer villige til å dele og inngå kompromisser for å løse konflikter," sier Natalie Munro.

De nye funnene peker på at utgangspunktet for fellesfestene og de omstendelige ritualene for døde personer – som det senere er funnet eksempler på på steder som Göbekli Tepe, Jeriko og Stonehenge – oppsto flere hundre år før jordbrukssamfunnene ble etablert.

Disse ritualene spilte en viktig rolle for utjevningen av overgangen fra jegere og sankere i eldre steinalder til et liv med jordbruk, siere forskerne. "Hilazon Tachtit," sier arkelogen Ofer Bar-Yosef, "gir oss et rikt blikk inn til den slags spesielle aktiviteter. Og det tror jeg er svært viktig."