Forgiftede forhistoriske mumier

Arsenikkholdig vann kan ha utryddet kystfolk i Chile

Analyser av mumiers hår avslører at det dødelige stoffet arsenikk, som forekommer i høye konsentrasjoner i drikkevannet i Camarones-dalen nord i Chile, sannsynligvis forgiftet chinchorro-kystfolket fra for 7000 år siden og i mange hundre år fremover.

"Jeg tror dette forhistoriske folket ble utsatt for arsenikk over en lang periode ved å drikke vann som var forurenset med store mengder arsenikk, et stoff som er typisk for Camarones-området," sier lederen av undersøkelsen, Bernardo Arriaza ved Universidad de Tarapacá de Arica i Chile.

Chinchorro-folket var neppe klar over at de fikk i seg giften, som er både usynlig og uten smak, og inntaket kan ha påført dem kreft både i huden, lungene, blæren og nyrene samt andre lidelser og ettervirkninger av lang tids arsenikkpåvirkning.

Da døden inntraff, ble giftofrene noen ganger balsamert ved at de indre organene ble fjernet og erstattet med jord og strå. Dette foregikk for cirka 7000 år siden, og chinchorroene er det første folket man vet om som praktiserte balsamering, en skikk som gikk på tvers av sosiale skillelinjer og omfattet voksne, bar og til og med fostre.

Bernado Arriaza antar at fostre og nyfødte var spesielt følsomme overfor arsenikk. De tidligste mumiene er av fostre og spedbard, og derfor tror han at en høy abortfrekvens kan ha medvirket til at mumifiseringen ble introdusert.

Trusselen er ennå høyst reell: Dalens drikkevann inneholder fortsatt 100 ganger mer arsenikk enn Verdens helseorganisasjon WHO anbefaler som høyeste verdi. Forurensningen har tvunget beboerne i området til å hente vann andre stede, sie Bernardo Arriaza.

Drikk ikke vannet

Bernardo Arrizaz og kollegene har undersøkt hårprøver fra 46 forhistoriske mumier fra fem forskjellige funnsteder i den uttørkede dalen. Noen av mumiene i undersøkelsen er gravlagt etter cirka 1700 f.Kr. og er blitt naturlig preservert i det tørre klimaet.

Resultatene viste at 9 av 10 Chinchorro-mumier, alle mellom 7000 og 600 år gamle, hadde over ett mikrogram arsenikk per gram hår i hårstråene, mer enn nok til å utløse helseproblemer. I enkelte områder var konsentrasjonen mye høyere, viser undersøkelsen, som ble publisert i de nyeste utgavene av Journal of Archaeological Science og Microchemical Journal.

Metaller som arsenikk forekommer naturlig i fjellgrunnen i området og i de vulkanske dalsidene, og de giftige stoffene vaskes ut når snøen smelter og renner ut i elvene som gir drikkevann til befolkningen lenger nede langs vassdraget.

Når arsenikken har entret kroppen, hopes giften opp i hornstoffet som finnes i håret og neglene på mennesket. Derfor inneholder et eneste mumifisert hår et helt spekter av giftstoffene hårets eier er blitt utsatt for.

Studien avslører også detaljer om hvordan disse precolumbianske menneskene levde, legger Bernardo Arriaza til.

Enklte mumier i andre arsenikkfattige områder inneholdt overraskende nok også store mengder av giften, noe som tyder på at Chinchorro-folket reiste omkring – så langt bort som 100 km – kanskje for å gifte seg.