Selv om store deler av verden er blitt varmere, er det fremdeles kaldt på den sørlige halvkulen -- merkelig nok som følge av et enormt hull i ozonlaget. Ny kunnskap tyder på at alle forsøk på å lukke hullet, faktisk øker halvkulens oppvarming.
Årsaken er at det i flere tiår har vært at hullet har skapt flere hvite sommerskyer som reflekterer solstrålene -- og følgelig oppfører seg som et skjold mot global oppvarming. Skyene oppløses i takt med ozonlagets bedring, og det gir en raskere temperaturstigning enn ventet, sier Ken Carslaw ved University of Leeds i Storbritannia.
Forskere ved British Antarctic Survey oppdaget i 1985 et enormt hull i ozonlaget i den øvre atmosfæren over Sydpolen. Ozon i den øvre atmosfæren absorberer skadelige ultrafiolette stråler fra Solen.
Det påfølgende internasjonale forbudet mot CFC-gasser som fortynner ozonlaget, bremset utvidelsen av hullet og anses for å være en av de største miljøsuksessene i det 20. århundret. Men bedringsprosessen går langsomt. Etter 1980-årene har endringer i den øvre atmosfæren intensivert de sirkumpolare vindene som råder i Antarktis.
Carslaw og kollegene har ved hjelp av datamodeller og to tiårs meteorologiske data oppdaget at de økte vindstyrkene pisker opp mer skumsprøyt fra havet. Flere saltpartikler slynges opp i luften, noe som fører til mer blendende hvite skyer som reflekterer solstrålene tilbake i rommet og dermed har en avkjølende virkning.
Hullet i ozonlaget er følgelig årsaken til sommeravkjølingen som nesten har utlignet oppvarmingen som det økte CO2-utslippet er skyld i, sier Carslaw.
Abonnement: Ønsker du å vite mer om National Geographic? Bli med på reiser rundt hele verden, se fantastiske bilder og les om mennesker, natur og vitenskap.
Abonnement: Påkledd til kuldegrader, regn eller solskinn? Få oversikt over været med en værstasjon i lekker design + 2 nummer av National Geographic. Betal kun kr 59.
Foto: Delta i National Geographics månedlige fotokonkurranse her.
Energi: Fransk ingeniør vil frakte drikkevann fra Canada til Nord-Afrika
Teknologi: Når ble den første regnemaskinen funnet opp?