Den omvendte verden

Alle barn har på et eller annet tidspunkt spurt seg selv: Hvor ender man hvis man graver seg ned til den andre siden av Jorden? (Tankeeksperimentet krever naturligvis at man antar at man kan overleve turen gjennom det varme indre av Jorden).

På våre breddegrader er det ofte ”kineserne” man graver seg ned til. Men en titt på et antipodisk verdenskart som viser de motstående punktene av kloden, avslører at en nordeuropeer vil plumpe ut i Stillehavet. Skulle en sandkassefantast i Kina prøve seg med å grave tvers gjennom Jorden, ville han med litt flaks dukke fram et sted i Chile.

Ordet ”antipode” stammer fra gresk og latin og betyr ”med føttene imot noen”. Det henviser til en gammel europeisk overbevisning om at folk sør for ekvator hadde føtter som vokste ut av hodene deres. Kanskje skulle de heller ha tenkt i retning av finner: Over 70 % av kloden er dekket av hav, og derfor ligger de fleste av stedene på den nordlige halvkule motsatt av vannområder.

Begrepet antipode har gitt navn til en gruppe ubebodde klippeøyer i det sørlige Stillehavet, nemlig Antipodeøyene. De ble oppdaget av engelske sjømenn i 1800 og fikk navnet sitt fordi de ligger diametralt motsatt av Greenwich.

Sevilla er Aucklands antipode.