Isen brytes - Grønland i endring

Ved første øyekast er Grønland en stor, blendende hvit flate. Men idet helikopteret mitt ­flyr lavt over landet, er det også andre farger som fanger blikket. Innlandsisen er omkranset av kilometerlange bånd av blått smeltevann. Hvite vidder er kløyvd av elver preget av bresprekker og flekket av innsjøer. Det er også is som tilsynelatende verken er hvit eller blå, men snarere brun eller til og med svart – mørknet av et stoff som kalles kryokonitt. Sedimentet, som ligner mudder, er noe av det mine fire reisekamerater har kommet for å se nærmere på: fotograf James Balog med assistenten Adam LeWinter i tillegg til geofysiker Marco Tedesco og Ph.D.-studenten Nick Steiner, begge fra det amerikanske City College-universitetet i New York.

James Balog fotograferer is – og de stedene der isen har vært. I 2006 grunnla han foto­prosjektet Extreme Ice Survey (EIS) ”for å skape et arkiv over ting som holder på å forsvinne”. EIS har satt opp over 35 soldrevne, snøstormsikrede kameraer som har linsen rettet mot isbreer i Alaska og Montana i USA i tillegg til Island og Grønland, og knipser løs dag ut og dag inn. Kameraene er programmert til å ta mellom 4 000 og 12 000 bilder i året og registrerer tidens gang som ”små surrogat­øyne der ute som holder øye med verden for oss,” sier James Balog.

Vi slår leir 70 km inne i landet på høyde med byen Ilulissat på den grønlandske vestkysten. Stedet ligger i den såkalte smeltingssonen der nedbrytingen av det øverste laget av innlandsisen blottleggger det som kalles blåis. Denne eldgamle isen er så komprimert at de fleste av de luftboblene som normalt bryter lyset slik at isen får et melkeaktig eller hvitt skjær, har forsvunnet. Når det ikke er så mange bobler, absorberer isen lyset fra den røde enden av spekteret slik at det blå reflekteres. Avhengig av det pusset sollyset spiller oss, kan blåis også se hvit ut, slik den gjør det mange steder rundt oss.

Leiren ligger ved siden av en kjempestor smeltevannssjø. Marco Tedesco og Nick Steiner studerer dybden på den og vil sammenligne opp­lysningene med satellitt­målinger av dybden på andre sjøer oppå innlandsisen. Hver morgen sender de et lite fartøy av gårde for å samle inn data. Fartøyet er utstyrt med fjernkontroll, et data­styrt spektrometer, GPS, ekkolodd, termometer og undervannskamera.

Smeltevannssjøene på Grønland tømmes ofte uventet og raskt (derfor er Marco Tedescos forskningsfartøy ubemannet). James Balog har en gang sett en sjø bli tømt fra den ene dagen til den andre. Bunnen av en issjakt i isen åpnet seg og sugde hele sjøen bort. I 2006 dokumenterte et forskerteam tømmingen av en 5 km2 stor sjø oppå innlandsisen. Over 40 millioner m3 vann forsvant ned i en bresjakt på 84 minutter. Vannet falt raskere ned i dypet enn Niagarafossen på grensen mellom USA og Canada.