Minimagnetskjold funnet på månen

For første gang har forskere oppdaget en minimagnetosfære på månen – en ”magnetfeltboble” – som beskytter deler av månens overflate mot solens skarpe stråling.

Minimagnetosfæren, som ble beskrevet i tidsskriftet Geophysical Research Letters i mars 2010, befinner seg i nærheten av månens ekvator, hvor sollyset kun treffer halvparten av tiden. Dette ville begrense energien som er til rådighet til ladning av solcellepaneler, dersom mennesker noensinne skulle vende tilbake til månen igjen.

Men det er tegn som tyder på at andre magnetosfærer kanskje befinner seg på gunstigere landingssteder, som tilbyr astronauter mer beskyttelse mot stråling.

Magnetisk skjold, som en stein i solens bekk

Jorden er fullstendig omsluttet av sin magnetosfære. Dette er fordi vår planets massive, indre jernkjerne roterer inne i en flytende ytre kjerne, og fungerer dermed som en magnetisk dynamo som genererer et globalt magnetfelt.

Jordens magnetfelt strekker seg opp mot 78.000 km fra overflaten, og fanger og reflekterer den konstante strøm av ladede partikler fra solen – også kjent som solvind – som ellers ville ha ”grillet” alt liv på jorden.

Noen ganger overbelaster et utbrudd av solaktivitet jordens magnetosfære. Da trenger ladede partikler igjennom, og reagerer med vår atmosfære.

”Jeg bor langt mot nord og kan titte opp mot himmelen og se [det resulterende] nordlyset, sier Martin Wieser, som er seniorforsker ved Det svenske instituttet romfysikk (IRF) og medforfatter av undersøkelsen.

Månen derimot, har ikke noe globalt magnetfelt. Derfor blir dens overflate hele tiden bombardert med solens ladede partikler.

Nye data fra den indiske månesonden Chandrayaan-1 har imidlertid bekreftet at månen faktisk har en miniutgave av en magnetosfære, som dekker et lite område på den nordøstlige delen av den siden av månen som vender bort fra jorden.

Da Martin Wieser målte månens minimagnetosfære i juni, var den 360 km i diameter. Magnetosfæren fungerer på samme måte som en stein i en bekk, og får solvinden til å bevege seg raskere og bli kraftigere i en radius på 300 km rundt hindringen.

Magnetfeltet i midten av boblen er 300 ganger svakere enn jordens magnetfelt over ekvator og 600 ganger svakere enn feltet over jordens poler.